Dynamisk tingsrettslig metode

Først av alt: Vanlig juridisk metode gjelder her også!

Som nybegynner i dynamisk tingsrett, er det fort gjort å få inntrykket av at det nesten gjelder en helt særegen form for matematisk-juridisk metode når man skal ta stilling til praktiske rettsspørsmål. Dette er rett og slett feil! Den alminnelige rettskildelæren og vanlige prinsipper om god oppgaveteknikk gjelder like mye her som ellers. Også i den dynamiske tingsretten handler praktikumsmetoden i kjernen om å identifisere partenes krav og vurdere om det er grunnlag for disse – verken mer eller mindre; i alle fall som et utgangspunkt. Innenfor rammen av dette har du med andre nokså betydelig formfrihet til å lage deg en egen stil.

Likevel er det en del særegne aspekter ved faget dynamisk tingsrett som gjør det mulig og hensiktsmessig å lage enda mer detaljerte modeller for hva vi må huske på når vi løser praktikumsoppgaver. Som du helt sikkert allerede er klar over, er den dynamiske tingsretten et mye mer firkantet og systemorientert rettsområde enn feks. obligasjonsretten. Til tross for dette er rettskildebildet i den dynamiske tingsretten ganske rotete og lite oversiktlig. De dynamisk tingsrettslige reglene, som det altså skal være betydelig sammenheng mellom, er ikke samlet i en egen lov eller noen få lover; nei, reglene ligger spredt rundt i lov- og domssamlingen på nokså tilfeldige steder. Disse to aspektene ved den dynamiske tingsretten skaper i kombinasjon et betydelig behov og potensiale for å systematisere de ulike reglene og rettsgrunnlagene. Det er særlig på dette punktet at diverse figurer, oppskrifter og huskeregler kommer inn i bildet. 

MEN: Uansett hvor gode og hjelpsomme disse figurene og oppskriftene kan være, må vi ikke glemme at vårt primære arbeidsverktøy fortsatt er vanlig juridisk metode! En god figur kan i beste fall hjelpe oss til å lande på samme resultat som vi uansett ellers ville landet på i følge den juridiske metoden. Fordelen med figurene ligger (nesten) utelukkende i å gjøre prosessen enklere for tanken.

Særlig om praktikumsmetode i dynamisk tingsrett

*Merk: Først og fremst er dette ment som en liste over ting å tenke igjennom når man løser praktikumsoppgaver i dynamisk tingsrett. Det er ikke meningen at du skal eller bør skrive noe om alle punktene. Noen ganger bør du det, andre ganger ikke.

Innholdsfortegnelse:

  1. Oppgavens tvister 
  2. Krav
  3. Rettslig grunnlag og mer (“særlig dynamisk tingsrettslige metode”)
  4. Konkret drøftelse av tvilsomt vilkår
  5. Konklusjon på hvert krav
  6. …

*Long story short: Alt er (nesten) helt likt som før, bortsett fra punkt 3 om rettslig grunnlag 

(1) Oppgavens tvister

Få oversikt over hvilke tvister oppgaveteksten reiser. Ofte er det flere enn èn.

Drøft èn tvist av gangen! Dette høres sikkert mer selvsagt ut nå enn det kommer til å gjøre når du prøver å løse oppgaver selv, så la meg forklare hvorfor: 

Se for deg at tre forskjellige personer – Peder Ås, Lars Holm og Svampebob – alle gjør krav på å være eneeier av et formuesgode. Det sier seg selv at bare èn av dem kan få medhold, men hvem dette er lar seg ikke besvare i en samlet vurdering. I norsk dynamisk tingsrett har vi ikke regler om hvem som er “eier” av et formuesgode i enhver relasjon og overfor alle andre. Det vi derimot har er regler om prioritetsforholdet mellom to og to rettigheter av gangen. Dette får betydning for praktikumsmetoden. Først må vi avgjøre prioritetsforholdet mellom de to eldste rettighetene; feks. Peder VS Lars. Deretter ser vi på prioritetsforholdet mellom vinneren av “semifinalen” og den sist stiftede retten; Peder VS Svampebob. Dermed har vi avgjort hvem av partene som har best rett til formuesgodet. Til slutt kan vi avgjøre  den siste tvisten subsidiært for å vise sensor at vi nailer det også; Svampebob VS Lars.

Som hovedregel: Drøft tvistene i kronologisk rekkefølge. Da blir det enklest å holde styr på forholdet mellom prinsipale og subsidiære drøftelser.

En annen sak er at reglene – og følgelig også konklusjonene – ikke blir annerledes av at vi drøfter tvistene i en annen rekkefølge. Kronologi gjør oppgaveløsningen enklere, ikke mer riktig.

Husk: Ekstinksjon i tidligere ledd kommer senere ledd til gode.

Dette er fin huskeregel! Poenget er ganske enkelt: Hvis en persons rett til et formuesgode har blitt ekstingvert, oppstår rettigheten (selvfølgelig) ikke på nytt bare fordi formuesgodet senere blir overdratt eller beslaglagt igjen. Altså: Ekstinksjon i tidligere ledd kommer senere ledd til gode. (PS: Det er særlig dette poenget som gjør det ryddigst å drøfte tvistene i kronologisk rekkefølge.)

Feks: Hvis Peder Ås krever formuesgodet sitt tilbake fra Svampebob, er utgangspunktet at han har rett til det. “Ingen kan overføre større rett enn han selv har” => Heller ikke Hans Tastad eller Lars Holm. Spørsm¨ålet er om Peders rett har blitt ekstingvert. I denne forbindelse kan Svampebob påberope seg ekstinksjon i to ledd: (1) Salget fra tyven Hans til Lars og (2) salget fra Lars til Svampe. Hvis det har skjedd ekstinksjon i ett av disse leddene, er det tilstrekkelig begrunnelse for at Peder ikke kan kreve formuesgodet tilbake fra Svampe. (#Spoiler: Ved tyveri skjer det ingen ekstinksjon i noen ledd, jf. ekstl. § 2 nr. 1. Peder kan kreve tingen sin tilbake såfremt han fremmer kravet “uten ugrunnet opphold”, jf § 3 nr 1)

(2) Partenes krav? 

Hvilke(t) krav er det partene gjør gjeldende mot hverandre og til det omtvistede formuesgodet? 

Veldig sjelden har vi to parter som begge hevder å ha eksklusiv eiendomsrett formuesgodet fordi det viser seg at A har solgt tingen to ganger. Dette skjer som regel bare i enkle og illustrative innføringsoppgaver i dynamisk tingsrett. I praksis, både på eksamen og i virkeligheten, er variasjonsbredden enorm mht. hvilke rettigheter som står mot hverandre. En gjennomgående fellesnevner for alle situasjoner er imidlertid at rettighetene til formuesgodet hver for seg må være gyldige, men sammen uforenelige, for at de dynamisk tingsrettslige reglene skal komme på spissen. 

Som alltid: Drøft ett krav av gangen.

Husk: Krav, anførsler og innsigelser er ikke det samme. 

  • “Krav” = En rettsfølge som den ene parten (feks Peder Ås) krever at skal inntre
  • “Anførsler” = Argumenter som Peder Ås gjør gjeldende som begrunnelse for at kravet må gis medhold
  • “Innsigelser” = Motargumenter som Lars Holm gjør gjeldende for at Peders krav ikke kan gis medhold. 

Ta utgangspunkt i kravet og resonner deg ned til det eventuelle spørsmålet om ekstinksjon. Gjør dette selv om det skulle være enklere å hoppe direkte til ekstinksjonsspørsmålet.

Som du vil merke når du løser oppgaver, er det ofte enklest å ta snarveien ved å gå rett til ekstinksjonsspørsmålet. En av grunnene til at den metoden ofte fungerer helt fint i praksis, er at tvisten er en egentlig dynamisk tingsrettslig konflikt, dvs. en kollisjon mellom (minst) to uforenelige rettigheter til samme formuesgodet. Dette er imidlertid ingen selvfølge – verken i virkeligheten eller på eksamen. Selv om det er vanskelig, er det derfor min anbefaling at man gjør det til en vane å resonnere seg fra partenes krav til (de eventuelle) ekstinksjonsspørsmålet hver gang.

Merk: Prioritetsspørsmålet kommer ikke på spissen av seg selv! For den daglige bruken av feks. en fast eiendom, har prioritetsforholdet mellom Peders eiendomsrett og Lars’ panterett ingen praktisk betydning. Det er typisk først dersom Lars krever eiendommen tvangsrealisert etter tvangsl. kap 11 på grunnlag av panteretten sin, at prioritetsspørsmålet virkelig kommer på spissen. I et slikt tilfelle kan vi resonnere oss ned til ekstinksjonsspørsmålet ved å ta utgangspunkt i at Lars krever tvangsrealisasjon på grunnlag av panteretten, jf. § 11-1 (1). Peders hovedinnsigelse mot begjæringen er feks. at han har ekstingvert Lars’ panterett etter tgl. §§ 20 (1) og 21 (1), noe Lars bestrider. Aka: Spørsmålet om ekstinksjon kommer på spissen…

(3) Rettslig grunnlag og mer: Det dynamisk tingsrettslige verdensbildet 

– “Alle” variablene i den dynamiske tingsretten samlet i en figur: 

– Ved praktisk oppgaveløsning er det vanlig å tenke på variablene i denne rekkefølgen:

Trinn:

(1)

(2)
(3)
(4)
(5)
(6)
Spørsmål:
Hvem og hva er B? Avtaleerverver (Ba) eller kreditor (Bk)?
Type formuesgode?
Hva er B's motstander:
H eller S?
*Hvis S: Ervervsmåte og rettighetstype?

*Hvis H:
Type H-innsigelse?
Nærmere om B's ervervsmåte?
Annet?
Hvorfor stille spørsmålet:

=> Bestemmende for hvilket regelsett som får anvendelse: Avtaleekstinksjon eller kreditorbeslagsreglene, herunder reglene om kreditorekstinksjon?

=> Bestemmende for hvilken lov som regulerer ekstinksjonsspørsmålet, eller om ekstinksjon må vurderes på ulovfestet grunnlag. 

*Hvis Ba: H har ofte bedre beskyttelse mot Ba enn S , men ikke alltid.

*Hvis Bk: Kreditor (Bk) ekstingverer aldri H’s rett, men som regel S’s rett hvis S mangler rettsvern.

*Hvis S: Noen S’er kan ha rettsvern uten rettsvernsakt. Les ekstinksjonshjemmelen / -loven

*Hvis H: Hvis Bk VS H: Kreditor ekstingverer aldri H, bare S. Hvis Ba VS H: Noen typer H-innsigelser er ofte absolutte, mens andre er ekstingverbare. Les ekstinksjonshjemmelen / -loven

*Hvis Bk: Beslagsreglene er stort sett like for konkursbo og utleggstaker. Unntak: Omstøtelse etter deknl. kap 5.

*Hvis Ba: Noen avtaleekstinksjons-hjemler stiller krav til Ba’s ervervsmåte (feks. må yte vederlag). Les ekstinksjonshjemmelen / – loven

Vær generelt sett forberedt på at det kan gjelde andre vilkår for eller unntak fra ekstinksjon, selv om disse ikke passer inn i noe skjema!

Hvordan avgjøre spørsmålet:

1. Hvem stifter sin rett i formuesgodet sist?

2. Skjer denne rettstiftelsen ved kreditorbeslag? (Konkurs eller utlegg)

*Hvis ja => B er kreditor (Bk)

*Hvis nei => B er “Avtaleerverver” (Ba)

PS: Det finnes flere ervervsmåter enn avtaleerverv og kreditorbeslag (se trinn (5)).

Les faktum og se etter hva slags type formuesgode som partene har kolliderende rettigheter i

Utleder tredjepersonen, som B’s rett kolliderer med, også sin rett fra A?

*Hvis ja => Tredjepersonen er en S

*Hvis nei =>Tredjepersonen er en H

Merk: Det finnes noen få konflikttyper hvor det er tvilsomt om tredjepersonen bør karakteriseres som en S eller en H. Om dette: Se punkt (2.3.4) under oversikt over faget

*Hvis S: Les faktum og finn ut hvordan S stifter sin rett til formuesgodet og hva slags rett rett han stifter

*Hvis H: Les faktum og finn ut nøyaktig hva som er H’s innsigelse mot B’s erverv fra A

Les faktum og finn ut nøyaktig hvordan B stifter sin rett til formuesgodet 

Les ekstinksjonshjemmelen grundig, og se etter andre vilkår for, eller unntak fra, ekstinksjon

(4) Konkret drøftelse av tvilsomt vilkår, unntak eller annet skjønnstema 

Her er du (endelig) på hjemmebane igjen! Når du først har klart å resonnere deg ned til et tvilsomt skjønnstema er det bare å dunke igang med den gode gamle praktikumsmetoden som du sikkert kan godt fra før av. Som et default oppsett, er det vanlig å dele drøftelsen inn i fire steg:  

Problemstilling 

  • Formuler det rettslige problemet tydelig og presist; gjerne ved å reise en god gammeldags problemstilling. 
  • Knytt faktum opp mot jussen. Nøyaktig hva er det som er tvilsomt og må drøftes i vår sak?

Tolkning – generell rettsanvendelse

  • Redegjør for og diskuter skjønnstemaet som skal vurderes. Bruk rettskildefaktorene til å presisere innholdet i problemstillingen din. Hva skal vurderes (vurderingstema) og hvor mye skal til (terskel)? 
  • Tolkningen skal verken bli for teoretisk eller kortfattet. Tilpass omfanget av tolkningsdelen til hvor tvilsomt og viktig tolkningsspørsmålet er. Ikke si mye mer enn det som er nødvendig.

Subsumsjon – konkret rettsanvendelse

  • Bruk faktum til å diskutere problemstillingen du har reist og presisert gjennom tolkningen. Er vilkåret oppfylt i vår konkrete sak?
  • Del gjerne de enkelte relevante deler av faktum inn i momenter: I hvilken retning trekker hvert enkelt moment og hvor tungtveiende? Drøft ett moment av gangen. 
  • La drøftelsen din (gradvis) lede frem til konklusjonen, samtidig som du diskuterer både for- og motargumenter på en balansert måte. Ikke la konklusjonen komme som en overraskelse på leseren.

Delkonklusjon

  • Ha en klar og tydelig delkonklusjon på problemstillingen din. Gjerne i en egen setning i et eget avsnitt. Bruk gjerne ordet “delkonklusjon” eller “konklusjon”.

(5) Konklusjon og veien videre

Ha en klar og tydelig konklusjon på om kravet fører frem eller ikke. 

Hvis det er flere enn to parter som har uforenelige rettigheter til samme formuesgodet, oppstår det flere tvister som må gjøres hver for seg, jf punkt (1) over. Som hovedregel bør du drøfte tvistene i denne rekkefølgen:

  1. Forhåpentligvis har du startet kronologisk og drøftet ferdig den første tvisten
  2. Deretter fortsetter du å følge det prinsipale sporet ditt. Dvs: Drøft tvisten som oppstår mellom vinneren av den første tvisten og neste rettighetspretendent.
  3. Når du har drøftet deg igjennom hele det prinsipale sporet, kan du “kåre en vinner”. Dvs: Du kan konkludere mht det overordnede spørsmålet om hvem som er tingens “eier” eller hva enn tvistene gjelder.
  4. Til slutt drøfter du subsidiært de tvistene som ville oppstått dersom konklusjonene på de prinsipale tvistene ville vært annerledes.